NCL cruise med MS Norwegian Gem fra Barcelona 9 november 2008
MS Norwegian Gem - NCL cruises.
Bikkja ville på cruise, men nei. Nyttet ikke å sove seg med i kofferten til Erik.
Hva med cruise i middelhavet i november istedenfor en ordinær sydentur på Tenerife? Ville været bli til å leve med, og ville det koste skjorta i forhold til en vanlig sydentur? Det nærmer seg jo tiden da både tankene og lommeboka skal være samarbeidsvillig rundt temaet julegaver. Så noe luksustur stod ikke på budsjettet.
Etter litt flaks og god service fra NCL (Norwegian Cruise Line) sin agent i Norge, Reiselyst AS, var vi utstyrt med 2 billetter til en innvendig lugar på 9 dekk med MS Norwegian Gem. Et godt tilbud på 3400 pr snute var tilbudet med avgang 9 november fra Barcelona. Dette var sesongens siste cruise før skuta skulle krysse Atlanteren tilbake til New York og vinteropphold der.
Det anbefales å forlenge oppholdet i Barcelona i forkant som vi gjorde. Både fordi byen i seg selv er verdt et besøk, og eventuelle flyforsinkelser og mistet bagasje får sin løsning før skipets avgang. Vi var imidlertid heldig med nevnte forhold og kunne nyte en flott weekend i storbyen. Både en real turistrunde og en større fotballkamp ble det tid til. Billig og veldig bra hotell Grand Torre Catalunya beliggende ved den nye sentralstasjonen i Barcelona anbefales. Beste hotellrom jeg har bodd på noen gang. Kun 3 t-bane stasjoner ned til sentrum. Med sine 23 etasjer er hotellet lett å få øye på. Frokosten med utsikt fra toppetasjen er en god start på dagen.
 
Hotellet imponerte med rom og utsikt fra frokostbordet.
 
Barcelona bød på fotballkamp på europas største fotballstadium og selvfølgelig et antall serverdigheter, som her en kirke.
Men over til hovedpunktet her. En spasertur ut havnen til cruiseterminalen er nok for spesielt interesserte, men så flott været var denne dagen, og med den tiden vi hadde til rådighet, tok vi oss den frihet. For andre kan kanskje en taxi være en grei løsning.
Som båtinteressert i Barcelona er en tur med kabelbanen som går over havnen et må gjøre. Her var høydepunktet MS Athena som lå ved kai. Tidligere Svenske Amerikalinjens MS Stockholm. En periode lå skuta like ved dagens operahus i Oslo som asylmotak under navnet MS Fritjof Nansen. Mest kjent er skipet for kollisjonen med den Italienske luksusdamperen MV Andrea Doria i 1956. 51 omkom, og ved et under kunne MS Stockholm fortsette til New York med knust baug. Pussig nok fikk jeg senere på dagen se et maleri av nettopp MV Andrea Doria ombord på vårt cruiseskip.
 
Ex Stockholm og maleriet av skipet den kolliderte med på 50 tallet.
Bagasjen skulle leveres før vi stilte oss i køen for innsjekkning, men dette gikk oss litt hus forbi da vi manglet noen opplysninger å feste til kofferten. Ikke verre enn at vi fikk ta denne køen to ganger. Gikk kjapt, så fortsatt med humøret på topp kunne vi entre skuta litt etter 12 søndag 9 november.
Først tar vi for oss skipet som skulel være vårt tilhodssted en uke fremover.
MS Norwegian Gem I Malta
«Norwegian GEM» er det siste i rekken av tre søsterskip, levert i september 2007 fra verftet i tyske Papenburg. Med sine 294 meter og et volum på 93500 brutto tonn, som er et mål for rominnholdet, eller var det nå vekt. Man blir aldri helt sikker på det størrelsemålet der som landkrabbe. Men den lå nå fargesprakende til kais i Barcelona og ventet på sine nær 2400 passasjerer. Hva man synes om at skipssiden er malt som om det er kastet en bunke edelstener utover, er nå litt smak og usmak. Ville fargesprakende tegninger på skroget er en trend som flere rederier har begynt med innenfor både cruise og fergerederier.
Rederiet er velkjente Norwegian Cruise Line (NCL) som i sin tid eide «S/S Norway». I dag er rederiet et datterselskap av Thailandske Star cruises. Men fortsatt satser de hardt på det norske navnet som merkevare bygget opp gjennom mange år. Kloster som startet dette rederiet er ingen nytørket vegg innen cruise, allerede på 60 tallet finner vi de første skipene i rute fra Miami. Rederiet var også tidlig ute med å kjøpe seg sin egen øy.
 
Utsmykningen i trappene ombord gikk i temaet livet under havet og atlanterhavstrafikken i gamle dager.
Men tilbake til skuta. Knappe 1 år gammel var førsteinntrykket at her hadde man å gjøre med real ferskvare. Ombord var innredningen stort sett gjort i massivt brunt treverk. Noe som tidvis kunne minne om stilen ombord fortidens atlanterhavsdampere. Noe som var temaet stedvis ombord både i form av skipsmodeller og bilder.
Rederiet selv hevder de har verdens yngste flåte med skip. Det slagordet ebber vel raskt ut ettersom de fleste cruiserederier får levert skip fortere enn jeg klarer å lære navnene på dem for tiden. Lugaren som skulle bli vårt bosted de neste 7 dagene var av de billigste ombord så forventningene var ikke skyhøye. Men bedre plass enn en vanlig fergelugar kunne vi konstatere. Sengene får toppkarakter, og doens plassering skulle jeg gjerne gitt arkitekten et tupp i baken for. Kun egnet for østens småfolk. Sier det med en gang, betal deg opp til en utvendig lugar gjerne med balkong om du føler at reisebudsjettet tåler det. Turen hever seg en klasse eller to på det. Ikke det at vi var så mye på lugaren.
TV i lugaren viste på en kanal utsikten forover. En god start på morgenen for en båtolog som ville følge med innseilinger, men fant tidspunktet uegnet til å forlate en varm køye. Lugaren hadde godt med skapplass. Det er ikke lov å medbringe alkohol ombord fra land. Dette blir tatt i forvaring ved ombordstigning, og du får det tilbake ved reisens slutt. Men mineralvann kan tas med i bøtter og spann. Vi valgte bokser som passet fint i lugarens barskap.
En helt ordinær lugar ombord.
Nå til maten, en ikke uvesentlig del av et cruise. En gjennomsnittlig cruisepassasjer går opp 6-8 kg på en ukes cruise. NCL skal ha pluss i boka for dette Freestyle cruise konseptet. Kort fortalt, du spiser når du er sulten 24 timer i døgnet. Og nesten uansett antrekk, og nesten gratis.
Reklamen forteller om 13 forskjellige spisesteder ombord. Kun fire av stedene viste seg å være helt gratis. Resten av de 9, var det 10 dollar i avgift og noen av rettene kostet i tillegg 10 dollar ekstra. Reklamen er litt stilletiende om denne ekstrakostnaden. Men for all del. Vi to spiste kun på de fire restaurantene som var inkludert i billetten, og maten holder mer enn nok mål for de dagene cruiset varte.
Den ene hovedrestauranten Grand Pacific har krav til dresskode som kan være litt grinete å passere med jeansbukse. Imidlertid kom en av oss inn med en jeans ettersom dressjakken var i samme farge. Så totalt freestyle er det ikke ved dette ene stedet.
Skjermer rundt hele skipet viste til enhver tid hvor fulle spisestedene var, og er nok en medvirkende årsak til at vi kun en gang opplevde kø ved matfatene. Den andre hovedrestauranten het Magenta. Disse to hovedrestaurantene har en meny inneholdende noen retter som er faste hele uken og andre som varieres dag for dag. Og det er samme meny på begge disse stedene.
Så har vi Garden cafe, en enorm buffe cafe hvor vi stort sett tok for oss både til frokost, lunsj og middag. God og smakfull mat. En ting må jeg si – etter en amerikansk frokost ville jeg ikke satset mange tiøringene i kistebunnen på at magen hyler etter lunsj før kl 15.
Vårt siste favoritt var Blue Lagoon, den eneste som er åpen 24 timer i døgnet, og det gjorde den med stil. Var to kvelder middagen av tidsnød gled ned rundt midtnatt, og med en rasfarlig dessert som avslutning sov kroppen som en stein gjennom natten av rent sjokk. Hjernen skvatt morgenen ved synet av frokostbordet – nei! Mer mat!??
De to mest populære spesialspisestedene ombord (ifølge tv skjermenes barometer) var den franske Le Bistro og japanske Teppanyaki. Sistnevnte ble maten stekt ved bordet og maten fikk du ikke i deg før spisepinner ble behersket. En real innføring i hvordan spise på østens vis. Jeg hadde nok bedt om å få med maten på lugaren der :-) Videre gikk vi pent forbi både biffstedet, den italienske, sushi, indiske og Tapas stedet. Sult? Ukjent ord på cruise.
Dette var hovedrestauranten ombord med krav til antrekk.
Ved det mest populære spesialspisestedet ombord lærte man å spise på østens vis.
Buffe, suksess uansett.
For drikke var det et tosifret antall vannhull ombord. I tillegg gikk betjeningen på som salgsagenter for den flytende varen som om det var bonus å hente. Helt klart det er her rederiet har store penger å tjene. Overalt utenom doen ble man forespurt om man ønsket noe å drikke. I starten litt irriterende, men man venner seg fort til det. Prisene var nær norsk nivå.
Ved dansegulvet på diskoteket var det plassert himmelsenger.....
Mye artige stoler ombord.
Skipet hadde to bowlingbaner plassert i skipets diskotek.
Av underholdning ombord var det casino, show i teateret ombord og temaparty's på diskoteket Bliss ultra lounge. Her fant man også skipets to bowlingbaner, på dansestedet Spinnaker lounge (danskebåtfaktor). Champisbaren bød på levende spansk underholdning, Star bar tilbød gitaristunderholdning.
Midt i skipet lå over to etasjer resepsjon, 24 timers restauranten, Java cafe hvor det ble spilt klassisk musikk eller pianounderholdning. Her er det en LCD skjerm som dekker den ene veggen over to etasjer. Sprakende surrealistiske bilder ble vist her, bare avbrutt av noe Wii konsollspilling.
For de shoppinglystne var det flere butikker å velge i. På dagtid var det og et marked ved resepsjonen som bød på klokker og figurer i alle prisklasser. Fotobutikken henger naturlig med på et cruise. Du blir tatt bilde av overalt. Men jeg tok en lokal boikott da de ikke ville selge meg kun bildet, men man måtte få de innrammet. Nei takk. Da tok jeg heller mine egne bilder på turen. Kofferten var nær nok overvekt fra før om man ikke skulle lesse på skrot.
Stor showsal ombord som viste alt fra danseshow til tryllekunstner.
På dekk var det et bredt utvalg av solsenger. Noen reale doble for de romantiske, noen ekstra digre reale romantiske for de av stooor størrelse. Og selvfølgelig den vanlige solsengen. Et av bassengene med sklie var for barna. For de voksne var det et flott saltvannsbasseng som holdt 38 grader. Bassenget lå kloss opptil et lysthus med Jamaicamusikkorkester. 4 boblebad var populære på turen. To av de holdt 40 grader, og to andre noe kjøligere. Ved alle avgangene holdt vi stand i boblebadet med en øl og så på utseilingen. Var en vane ingen av oss hadde noe behov for å avvike fra.
Dekksarealene med boblebad og barnebasseng nærmest.
Her vises alle typer solsenger ombord. Noe for enhver størrelse skulle man tro.
For å innbille samvittigheten om at også helsa har en plass på denne turen ble det trimming hver dag. Enten i form av svømming i saltvannsbassenget, joggetur i joggeløypa på dekk eller en omgang i skipets trimrom. Var flere som så behovet for å legge inn noen aksjer hos samvittigheten, for sistnevnte rom var bra besøkt hele tiden. I tillegg tilbød båten også ping pong, klatrevegg, golf og basket/tennis.
Av de roligere aktivitetene på dekk kan vi trekke frem sjakk og shuffle board. Vel rolig og rolig, temperaturen stiger nå med engasjementet der og. Vi prøvde oss på en stund i skipets leserom og kort/brettspillerom men hadde ikke ro i baken til være der.
Trimrommet i full bruk.
Egen bane til ballspill.
Klatrevegg for opplevelser i høyden.
Saltvannsbassenget fristet stort.
Skipets leserom.
Så får vi ta med litt om ruten skipet fulgte. Første dag ombord var i sjøen. Skuta satte kursen mot Malta fra Barcelona. På denne dagen i sjøen gikk tiden med til å bli kjent på skipet. Bare avbrutt av noen tuppelurer på dekk og en tur i bassenget. Sola skinte fra blå himmel, og temperaturen var så behagelig som vi bare turde å håpe på denne årstiden. Fint med en slik dag til å finne hvilepulsen.
 
Ikke noe problem med å slå ihjel en dag på sjøen.
Dag 2 stevnet skipet inn i Valletta, hovedstaden på Malta. Ridderenes fødested. Å seile inn i denne kjempeborgen, av en by er et syn du må ha med deg selv om dynen veier sine kilo.
Valletta.
I land fikk vi kart utdelt og det var lett å finne veien opp i byen på egne ben. Dagen ble benyttet på kryss og tvers i byen til litt småshopping.
En utepils og noen kameraklikk senere satte vi kursen tilbake til båten. En avslappende førstestopp uten de store stressmomentene. Var en artig by å se. Man skulle være mer enn halvblind for ikke å få med seg Maltneseneres stolthet over sin fortid som ridderenes hovedkvarter. Om det nå er så mye å være stolt over får vel være opp til den enkeltes tolkning av historien.
Vi fikk med oss dagens kvote med regn idet vi gikk ombord. Det var også mulig å få med utflukter som viste mer av øya Malta, men hvorfor stresse? Hovedstaden inneholder nok opplevelser for en dag. På kvelden passerte vi det sterkt trafikkerte Messinasstedet som deler Italia og Sicilia. Skoen og fotballen om du vil.
For den skipsinteresserte Tom var dagens høydepunkt skipet som lå bak oss. MS Discovery. For mange mest knyttet til såpenes fødested. For de som husker Love boat fra 70-80 tallet, så ble flere av scenene hentet fra den da norske skuta MS Island Venture. Ennå still going, og godt vedlikeholdt etter så mange år.
Tidligere norsk såpestjerne. MS Discovery
Dagen etter våknet vi og så vulkanen Vesuv trone på tvskjermen. Vi var i Napoli. Selve byen opplevde vi som en møkkaby av de større. Var rett og slett ikke trivlig der i hele tatt. Ble møtt av pågående tiggere på kaia som absolutt skulle fravriste oss noen euro. Men målet vårt var å komme oss bort herfra så fort som mulig.
Vulkanen Vesuv i Napoli havn.
På kaien rett ved siden av lå hurtigbåtterminalen. Ikke så lenge etter satt vi i behagelige flystoler mens hurtigbåten fort la Napoli havn bak oss. En behagelig søvndyssende time senere dukket øya Capri opp. I dag rikfolkets ferieøy, men allerede befolket fra det 8 århundre før Kristus. På Romertiden en ettertraktet ferieøy. Mest kjent for den blå grotte og gjennom den svenske legen Axel Munthes bok.
Vi ble med på en guidet tur som vi ble kapret til allerede på vei ut av båten. Han forsikret oss om at det var det smarteste valget. Og vi må gi han rett. En flott tur som først brakte oss til byen Anacapri hvor en skiheis (jepp, du leste riktig) tok oss opp til øyas høyeste punkt. Absolutt noe man må ha med seg. Utsikten derfra var så ryggpelsen reiste seg. Deretter var vi med på omvisning i Capri by. Alle motebutikkene var representert på øya, men det var tydelig lavsesong, så mye var stengt. Faktisk hadde vikingene herredømme her et sted på 1100 tallet. Ellers hørtes det ut som de fleste land hadde regjert sine perioder her. En vakker øy å se på, og byen som klamret seg fast til klippene var virkelig verdt et besøk. Guiden besørget det meste, også henting av returbillettene til Napoli.
Vi prøvde oss på en tur opp i Napoli etter tilbakekomst. Men nei, det fristet ikke til nærmere bekjentskap. Så i Napoli er det bare utflukt til Capri eller eventuelt Sorento eller Pompeii som gjelder.
Capri.
Hva kan båtinteresserte Tom berette som dagens opplevelse? Vel, Napoli havn hadde mange skip å se på. MS Veronica Line var et skip som lå i opplag som ble fanget inn med zoom linsen på kameraet. Et av de virkelig gamle traverne over den engelske kanal. Bygd så tidlig som 1970. Gikk helt frem til 93 før den havnet i middelhavet gjort overflødig av tunnelåpningen.
Tidligere kanalferge MS Veronika Line.
Neste dag lå vi i Civitavecchia, havnebyen en times tur unna Roma. Ikke prøv å lær deg det navnet. Bare fotografer stasjonsskiltet før du tar toget inn til Roma, så vet du hvor veien tilbake går. Under frokosten ble det stadig avbrudd da den ene cruisebåten etter den andre passerte, og Tom måtte avgårde med kameraet. Dagens båthistorie passerte med S/S Oceanic. En virkelig klassiker av et cruiseskip. Bygd i 65 under samme navn.
Oceanic.
Ex Peter Wessel.
Her ble vi busset ut av havnen. Og etter en spasertur bortover med vannet på høyre hånd, fant vi togstasjonen. En times tid senere rullet vi inn på hovedstasjonen i Rom. Denne byen gav oss større utfordringer når det gjaldt å finne frem. Løsningen ble å bli lurt av en overivrig selger til å ta en turistbuss rundt i byen. Som skulle vise oss serverdighetene, men kjørte en helt annen rute enn hva reklamen gav inntrykk av. Anbefalingen her er å velge byens røde offisielle turistbuss.
Men vi fikk med oss en solid dose Rom. Vatikanet, Forum romanum, Colloseum, Peterkirken. Ikke alt på like nært hold, men det holdt for oss. Grunnet realt regnevær denne dagen, så holdt det med bussturen.
Dagens historiske båt 2. MS Snav Toscana lå til kais her. For ikke mange måneder siden kjent som MS Peter Wessel fra Larvik. Vi måtte også på vei tilbake kjøre buss på havna til cruiseskipet, så noen lett fotomotiv var den tidligere danmarksbåten ikke. Bygget som finlandsferge i 1980.
Peterkirken i Rom.
Ny dag, nye muligheter. Livorno var dagens havn. Fortsatt Italia, men her kommer en klar forskjell mellom nord og sør i Italia. Folkene er triveligere, byene renere, maten bedre. Denne havnebyen var verdt et besøk i seg selv. Vi fikk med oss et stort marked før vi kom oss på en buss retning Pisa.
Det skjeve tårn var virkelig artig å få med seg. Jeg så ikke poenget med å ta meg opp i et tårn alle venter på skal ramle ned. At de bruker turister til å måle hva tårnet tåler og ikke sandsekker, det får nå være dems sak. Jeg holdt meg på bakken. En utepils var på sin plass i det fine været før bussen skulle ta oss tilbake til havnebyen.
Tårnet.
Den siste havnen før Barcelona var Villafranche, i nettopp Frankrike. Her ble vi overraskende møtt med den varmeste sommerdagen hittil på cruiset. Cruiseskipet lå til ankers i den dypeste naturlige havnen i denne delen av middelhavet. Skipets egne tenderbåter sørget for transporten inn til den lille havnebyen.
På egenhånd var det lett å finne toget videre til Monaco og Monte Carlo. Denne lilleputtstaten i Frankrike. Ja for slikt så det ut som. Vi rullet inn i Monaco bare få stasjoner unna, og noen form for passkontroll var det ikke. Men nå stod vi virkelig i en by preget av luksus. Vi tok en runde og så på casinoene. Deretter stod havnen for tur fylt med luksusbåter. På veien ned passerte vi en tunnell ved havnen kjent fra utallige rally.
Rakk også innom et shoppingsenter der klientellet tydelig var av de mer bemidlede. Moro å se da slik spraglende luksus ikke er så vanlig i Norge. Vi måtte jo inn å spille et mindre beløp på casinoet. Riktignok ikke det fineste, men likevel. Kom ut igjen med en mindre gevinst.
En liten havnebuss tøffet over havnebassenget og fikk oss nær innpå de flotte privatbåtene som lå der.
Utenfor et av de berømte casinoene.
Kjent trekk fra Monaco formel 1 racene går her.
Ikke småbåtene som dominerte favna her i Monaco.
Erik måtte prøve middelhavet i november. Kan melde om rundt 18 grader.
Ved ankomst Barcelona siste dagen hadde vi valgt ekspress checkout. Det betydde ikke noe annet enn at vi kunne ta bagasjen selv og gå iland når vi ville. Enkelt og greit. Etter en avsluttende frokost, tok vi taxi ut til flyplassen. Og noen timer senere stod vi i novemberkalde Norge igjen.
Den store skjermen ombord vekslet mellom å vise lyssterke bilder og tv-spill.
Vi fikk sansen for å spille shuffle board ombord. Ikke alltid reglene strakk til, men det ordnet seg alltid.
Cruise viste seg å være en vinner hva opplevelser gjaldt. En uke med så mye innhold, kontra en badestrand i syden. Kostnadsmessig er forskjellen liten. Jeg rangerer denne opplevelsen høyt, og anbefaler cruise. Gjerne med NCL.
| 