Nesoddbåtens tidligere tider.

Det skjedde i de dager da Bundefjorden var betjent av to båter, altså for en god stund siden. Daværende stud.theol. Christian Sonefeldt, senere Nesoddens sogneprest, var matros ombord i det gode skip M/S ”Nesodtangen”. Undertegnede var billettør.

Vi kom til byen på første tur fra Fjordvangen. Vi skulle, som vanlig, ha med en haug med avispakker utover. Avisbilen leverte sin last i nattens mulm og mørke, i en stor kasse med lokk, plassert for enden av venteskuret på Utsikker B. Denne morgenen lå avisene utenfor kassen. Oppi kassen derimot, lå en av byens mer forhutlede og loslitte sjeler til tørk og hvile. Han sov svært godt.

Det var i selvsamme stund den gryende teolog viste seg sitt kall verdig. Kommet ombord igjen skjenket han opp et krus med glovarm kaffe, gikk tilbake til kassen og serverte den ikke utpreget duggfriske hybelboer kaffe på sengen, eller rettere sagt – kaffe i kassen.

Jeg glemmer aldri uttrykket i kassens indre: Først som truffet av lynet, formedelst bråvåkning. Deretter vanntro måpende, over servicen. Og så forvirret glede, over at noen gad å bry seg om ham.

Den dagen var 6.05 til Fjordvangen lettere forsinket fra by’n. På grunn av vekkelse.

(Publisert første gang i 1991 i Signalen)