6 ferger på en helg. (juni 2007).

 

Hvorfor ikke la fergeinteressen ta overhånd en hel helg? Tanken slo ned en tidlig vårdag.
Nå som juni måned var et faktum på kalenderen, var det på tide å dra igang denne galskapen.

Klokken var 15 fredag den første dagen i juni. Forumets to medlemmer Knut og Tom ventet inn tredjemann Polle med nesoddfergen fra Oslo. I så måte var han den første som satte sjøbein denne dagen.

Men det skulle ikke telle med på helgens statestikk. Vi skulle ut på tur, og målet var å få med oss så mange bilferger vi kunne i løpet av en helg.
Er bare Knut og Tom som kan sies å være rammet av skipsgalskap av de som skulle på denne turen.
Egentlig hadde interessen sin topp på 80 tallet, men nå var det duket for en ny fordypning. Tredjemann, Polle, var med for turens skyld.
En time senere stod vi ombord på «Bastø 2» som bekvemmelig førte oss over Oslofjorden fra Moss til Horten.
Hamburgeren ombord ble inntatt og fikk mer enn godkjent.
To av oss er nesoddinger og det hadde gledet oss om rederiet Fosen kunne innført samme standard på bespisningssiden om de vant den pågående anbudsrunden på ruten Oslo-Nesodden.


På bildekket til Bastø 2.

Ute øste regnet ned, men dette gav seg heldigvis innen vi nådde Larvik havn.
Her ankom vi i tide for å få med oss M/S Petter Wessel's ankomst.
Denne skuta var siste punkt på båtsiden denne fredagen. På 80 tallet hadde Knut og Tom en tur med denne.
Da var skuta noe kortere og hadde Larvik Line på eiersiden.
Eneste minne fra den gang var fra salongen ombord med flystoler.
Denne salongen var betydelig mindre i dag viste det seg. Store deler var bygget om til konferanseavdeling.
Lugaren gav oss umiddelbart en grunn til å trekke på smilebåndet. Lenge siden vi hadde reist med en lugar med denne oppbygningen.
Helt firkantet rom med stort toalett på innsiden. Men sengene viste seg å være bekvemmelig nok.
PW viste seg å være velholdt, og stilen ombord var ikke helt up to date, men her har vi noe av sjarmen med denne skuta.
Vi inntok middagen i dagens overraskelse. En to etasjers buffe restaurant bakerst i skuta med fremragende utsikt. Maten smakte utmerket.

Over høytalerene kom det beskjed om at ingen måtte bli overrasket om man om en time observerte skuta liggende i ro.
Da PW ikke skulle være fremme før neste morgen, tok skuta en pause midt i Skagerak noen timer.
I horisonten så vi «Pride of Telemark» stresse ivei mot Danmark, den hadde en helt annen tidsplan.
Etter å ha tilbrakt noen timer i den hyggelige pianobaren ombord med utmerket musikk var det på tide å trekke seg tilbake til lugaren.
Det ventet en lang dag neste dag.


Petter Wessel i Larvik


Restauranten ombord.


Avgang Larvik


Prinsesse Ragnhild i Hirtshals

Lørdag morgen.
Sted:Innseilingen til Hirtshals.
Fra dekk på PW kunne vi se at vestlandsfergen og en gammel kjenning fra Oslofjorden, «Prinsesse Ragnhild» hadde klappet til kai før oss.
Kort tid etter landkjenning satt alle tre litt morgentrøtte i en grønn Honda i 130 km/t retning Århus.
Tid til en kaffe for sjåføren og en skvett olje til CR-V ble det tid til. Tre timer senere dukket havnen i Århus opp. Første synet var cruiseskipet «Rotterdam» som var på visitt.
Visste ikke at Århus var en slik storhavn for cruise.
Denne helgen hadde Århus også en større ansamling krigsskip på besøk. En matbit måtte til her også, før en kjapp runde i havnen.
«Broen», en gammel jernbaneferge samt noen utrangerte krigsskip, ble knipset inn i forbifarten.
En kjapp innsjekking i terminalen til Mols line, så var vi vel plassert i en fergekø. Det begynte å bli en vane.


Rotterdam i Århus.


Broen i Århus.


Max Mols i Århus.


Max Mols i full fart ut fra Århus.


Innvendig i Max Mols.

Vårt neste mål, trimaranen «Max Mols» var kraftig forsinket da den endelig klappet til kai.
Søsterskipet til Masterkatta var ikke spesielt pen, men tøff som få.
Det var utrolig hvor mange biler som var ombord i denne skuta. De må ha plassert biler helt opp på brua
Overfarten til Odden gikk i maksfart 40 knop for å ta igjen litt av forsinkelsen.
Skuta var flott ombord og hadde stor bekvemmelighet for sine 600 passasjerer. De to båtidiotene i følge var i ekstase.
Dette var stort! Kamera og video gikk varmt. Tredjemann så på det hele med stor ro.
Var litt av et vannshow man kunne se fra akterdekket der vannjet motorene jobbet for fullt.
En håpløs plassering av eksosrørene rett ut bak, førte til en lettere eksosforgiftning. Så deler av turen ble foretatt i skipets bekvemmelige flystolavdeling.
Ved ankomst Odden var vi noe spent, kun 20 minutter til neste båtavgang og vi satt fortsatt på bildekket.
Men det viste seg at også katamaranen «Mai Mols» var noe forsinket. Ikke ofte en bil kjører ut av en båt, spinner over midtrabatten og inn i innsjekkingen for neste båt.
Takk for oss Sjælland, rekordkort besøk. Etter en liten stund var vi på vei ut fra Odden med kurs mot Ebeltoft.
Også denne hurtigbåten var flott innvendig og hakket nyere enn den forrige. Mai hadde til forskjell fra Max, et stort dekk bak og skorsteiner som sømmet seg et orntlig skip med respekt for seg selv.
Farten var vel ikke særlig mindre her, så det gikk raskt unna.


Mai Mols i Odden


Mai Mols, passasjersalong.


Mai Mols, akterdekk.

Fra Ebeltoft var det rundt 3 timers kjøring til Hirtshals hvor «Christian IV» ventet timen etter midtnatt.
Nå viste det seg at tidsskjemaet i Norge neste dag ville bli rimelig tøft.
Planen var å nå «Pride of Telemark» fra Langesund kl 10 neste morgen.
Med ankomst Krsitiansand 07 ville dette bli i knappeste laget. Dette løste seg etter en telefon til Color Line. «Silvia Ana» hadde plass til oss på sin avgang 2030.
En ny hurtigbåt. Og her snakker vi verdens raskeste enskrogs hurtigbåt. Stemningen i bilen blant båtfolket var et eneste stort smil. Solen kom frem for å delta i jubelkoret. Og dermed mine damer og herrer, var sommeren her!
Overfarten med «Silvia Ana» var førsteklasses. Vi var plassert på Captans class med stressless og matservering.
Utrolig komfortabelt hadde det ikke vært for allesangen til noen møkk fulle fotballgærne sørlendinger.
De sang og ropte seg hele veien over til Kristiansand. Var bare en halv time igjen til ankomst da rederiets vakter endelig viste dem ut av salongen.
Color line viste seg handlingslammet på dette punktet.

Men likevel en bedre overfart fra Danmark til Norge skal det letes lenge etter. Skuta var flott, men over til et gjentakende punkt her. Skorsten....... Hallo? To sotete rør som spriker i været? Dette må gjøres bedre.
Ved landstigning i Kristiansand fikk vi øye på «Mastercat» som lå på samme kai som «Silvia Ana».
Nå måtte vi ha litt søvn. Et hotell i Grimstad ble vår redning. 4 timer på øyet var en nødvendighet for tre rundt 40 etter en sånn dag.


Silvia Ana i Hirtshals.


Silvia Ana inne.


Skorstener på Silvia Ana, noen må ha sovnet på tegnebretet.


Silvia Ana møter Christian IV.


Silvia Ana i Kristiansand

Dag 3. Søndag klokken 07. Tre i bil satte kursen mot Langesund. Her lå «Pride of Telemark» og ventet.
Skipet var siste punkt på «må gjøre lista» og helgens siste sjøopplevelse.
Været var skrudd på full sommer, så overfarten var prikken over i sånn sett.
Kostnadsmessig gikk vi ikke konkurs på denne reisen. For alle med bilen skulle vi bare ut med en hundrelapp.
En 80 tallsferge bygget for Stena line gav oss ikke de helt store forventningene. Men overrasket stort. Skipet var velholdt ombord. Personalet var smilende og servicen var på topp.
Utvendig kunne det kanskje være på sin plass med et lag lakk på rellingen og rustbanking. Etter en bedre frokost var det god plass til å bevege seg rundt på båten. Overraskende mange biler hadde møtt opp for å ta ferden over til søta bror.
Ved innseilingen til Strømstad møtte vi på»Color Viking».


Pride of Telemark i Langesund


Velholdt innvendig


POT kunne trenge et strøk maling på dekk.


Møte med Color Viking i Strømstad.



Etter en slik helg var det godt å komme hjem. Opptellingen viser 6 ferger fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Noen som slår den?