Fra et tidligere kortcruise med MSC Opera til København 2008.

Cruise med MSC Opera.

 En ny aktør gir seg til kjenne. Er nordmenn klar for litt italiensk stil?

Etter omvisningen ombord i Independence of the Seas var det skifte av reisefølge på Aker brygge. Der stod reisekompis Polle klar mens Knut måtte ta til takke med Nesoddbåten hjem. En mager trøst var at han kunne surfe en stund på følelsen av å ha vært ombord på Independence of the Seas.

Nytt mål nå var MSC Opera beliggende mellom Tjuholmen og Fillipsstadkaia. Et sted det meget sjelden ligger cruiseskip. Har et postkort av Queen Elisabeth II liggende her rundt 1976. Men normalt rår containerskipene denne kaia. I en telefon til Oslo havnevesen noen dager før fikk jeg opplyst at porten bak Aker brygge ville bli låst opp for gjennomgang. Dette viste seg å være feil, så vi måtte spasere via Colorlines kai på Filipstad før vi kom inn på containerhavnen. En grei men lang omvei i det flotte vår været. Er vel første gang to cruiseskip bruker Oslo som startshavn samtidig. Jewel of the Seas lempet ombord nye passasjerer så fort de klarte i motsatt ende av havnen. Et lik i sjøen forsinket avgangen dems litt senere på kvelden. 

Italienske MSC Cruises prøver nå ut et nytt konsept ved at man kan komme med på et cruise som er godt i gang. Et jump on- jump off konsept. Dette ble forsøkt av rederiet uten hell i middelhavet der problemer med logistikken førte til at det hele strandet. 300 nordmenn skulle denne dagen gå ombord i MSC Opera der 1200 tyskere allerede hadde startet cruiset i Kiel. Rederiet og besetning var nok spent på dette folket så langt nord. Vi så med engang fordelen av å være to av så få som skulle ombord. Kø var et fremmedord. Innsjekking gikk i avslappende former, og gjennomlysing av bagasje foregikk gjennom en varebil. Vel ombord ble vi henvist høflig men bestemt til dekk 7 der skipets betalingskort/nøkkel ble utlevert. Reisefølget trodde vi skulle ha en innvendig lugar av lav standard så overraskelsen ble stor da jeg i hemmelighet hadde booket om til utvendig med balkong. Prisforskjellen ble så liten mellom de to lugartypene. Lugaren var flott, men...... dobbelseng??!! SÅ gode kompiser var vi ikke. Dette ble raskt rettet opp etter en prat med Enrico. Vår altmuligmann ombord som pratet engelsk med italiensk hastighet. Nesten som å spole gamle kassettbånd med lyden påslått. Den obligatoriske redningsøvelsen ble foretatt ved å ta med redningsvesten til skipets teater for en orientering der. Deretter var det kun å gjøre seg kjent med skipet. MSC Opera ble bygd i 2004 og har et søsterskip som ble levert året før. Lengden på herligheten var 251 meter, og passasjerantallet var maksimalt 1600 med besetning på 710.

Diskoteket - litt vel rosa.

Det spesielle ombord var et Art deco design som den visst skulle ha mottatt priser for i øst og vest. Wikipedia opplyser følgende om dette: Art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som aluminium, rustfritt stål, lakk, intarsia, haiskinn og sebraskinn. Den djerve bruken av sikksakk og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i Art nouveau), chevron-mønstre, og solstrålemotiv. Så vet vi det. Stilen var og gjennomført ombord på atlanterhavsdamperen SS Ile de France. En ikke helt ukjent farkost for båtologer. Nå må det sies at hai og sebraskinn nok var nedtonet ombord til fordel for mye marmor, messing aluminium og stål. Skipet var kledd fargemessig i mye gammelrosa. Kunne bli mye til tider. Diskoteket ble bare omtalt av oss som det rosa helvete. Men det skulle nå være Italiensk stil dette. Og stedvis elegant var det.

Utearealene var meget oversiktlig. Fra et spaserdekk som gikk rundt hele skipet var det fin utsikt gjennom soldempede glassplater utover. Her hadde vi fin oversikt til neste dekk hvor to barer, to bassenger og to boblebad lå omkranset av solsenger fint i ly av vind og vær. Solsengene var spesielle. En egen skjerm kunne vippes frem for å beskytte ansiktet mot sola. Ikke sett dette før. Ifølge programmene skulle dekksbarene være stengt på dette cruiset, men våren hadde overrasket med himmel støvesugd for skyer og en sol som jobbet febrilsk med å varme opp den friske luften. Så folk valgte å kle seg godt og være ute. Da var det bare å bemanne vannhullene etter beste evne. Her fikk vi vårt første møte med servicen ombord. Kjølig, reservert og tilbaketrukket. Det er stor forskjell på  å møte karibisk munterhet og smil ombord på RCCL's skip fremfor denne Italienske tilbakeholdenheten. Man måtte jobbe litt for å få kontakt. På Jewel opplevde man å få et blikk som sa «ja har sett deg, betjener deg så fort jeg kan.» Slikt er behagelig. Men vi fikk nå vår øl, og glad for det. Størstedelen av passasjerene var godt voksne, så vi følte oss litt som en sjelden rase ombord selv med våre 40 år på skuldrene. Dette jevnet seg noe med de nye passasjerene som kom på i København. Var ikke noe vits i å melde seg på salsakurs for å si det sånn.

Vår bordsetning for middagen ble servert kl 2045. Noe sent etter norsk målestokk, så appetitten var skjerpet. Vi delte bord med et behagelig par fra Tønsberg. Hun jobbet i reisebyrå og han hadde vært brannvernsansvarlig på SS Norway. De hadde truffet hverandre ombord der. Da hadde man jo litt å snakke om. Middagen ombord ble hentet fra forskjellige deler av Italia hver dag. Og det smakte utmerket. Noen retter var mer i blinken enn andre, men totalt sett lite å klage på der. Vi slet litt med å forstå hva menyen betydde, så det ble mye at man tok det som lød kjent ut. Desserten var tidvis himmelsk. Lunsjen og frokosten ombord var mer av den ordinære typen. Utvalget var ikke imponerende, men mer enn nok til å holde sulten på avstand. I cruisebransjen er det nå en holdnings vridning mot sunne desserter. Min mage har godt av det, men den er pokker ikke sikker på om den liker dette likevel. Reisefølget hadde imidlertid større forventninger til maten ombord, og syne Jewel og the Seas holdt betydelig høyere standard.

Kvelden dag en ble avsluttet med noen å drikke på i det rosa helvete. (Diskoen.)

Etter frokost dagen etter var det god tid til å tusle rundt på skipet. Prøve kaffebaren. Min medreisende konstaterte gjennom hele turen at kaffen ombord var vaskevann! De kunne ikke lage en god kopp kaffe noe sted. Andre vi snakket med var hjertens enig. Da kaffe ikke var en del av mitt drivstoff så ble det heller intet problem. Kakaoen ombord var nemlig utmerket!

KØBENHAVN

Var for kjølig til at boblebad og svømmebasseng på dekket fristet. Kl 13 gled vi inn i København. For min del hadde jeg ventet å legge til på cruisekaien nær Havfruen. Stor ble min forbauselse da vi la til på Orient kai. Containerhavn de lux. Var 20 minutters spasertur inn til DFDS-danskebåten som jeg normalt mener ligger for langt utenfor bykjernen. Tok en time å gå inn til Nyhavn. Greit når været var så bra som nå, men på natten var det verre. Da fant vi et tog som gikk i retning sentrum. Dessverre var det billettkontroll, og vi satt å blomstret uten billett. Gikk heldigvis greit. Ikke så stødig på å forstå norsk disse danskene. Så det endte bare med et oppgitt uttrykk i ansiktet på kontrolløren. København er det bare positivt å si om. En god grunn til å ta dette cruiset var nettopp at denne byen var målet. Vi fikk to dager her, og begge dagene ble benyttet til lange gåturer med innlagte pilsstopp på veien.

Vi hadde avgang samtidig med DFDS fergen til Oslo, og skipene gikk side om side ut av havnen.

Men cruise er cruise, så innseilingen inn Oslofjorden morgenen etter gikk sakte i motsetning til DFDS som kjørte hva remmer og tøy kunen holde. Utenfor Nesoddtangen holdt MSC Opera på å ta med seg en sta seilbåtskipper og skuta hans. Enkelte tviholder på vikepliktregelen. Gikk heldigvis bra, men det hele var filmet og kom på nyhetene på kvelden.

følge planen skulle MSC Opera nå legge til på Akershus festning, men endring i planene gjorde at turen ble avsluttet atter en gang i containerhavn. Denne gang under Ekebergåsen. Alle var enig om at det hadde vært en vellykket tur. Danskebåt pluss, mente min kompis. Jeg holder nok mer på at cruise er cruise. Man blir tatt litt mer vare på, og det jobbes maksimalt for at man skal ha det bra. Videre fantes ikke skuta slitt slik man ser på fergene. Det pusses og gnikkes hele dagen for at alt skal skinne og være rent. Det er mer kvalitet på alle plan. MSC Cruises stiller i klassen økonomicruise. Og MSC Opera er nok mest for enslige par og eldre. Barnefamilier bør nok se til andre skip med mer tilbud i den retningen. Blir spennende å se om dette forsøket på å få med nordmenn på cruise var vellykket. Kanskje MSC cruises stiller med større og nyere båt neste sommer og nye destinasjoner. Det som ihvertfall er klart er at RCCL kommer med  Vision of the seas sommer 2009. Den skuta er av de eldre generasjonene til RCCL. Det klarer MSC å matche, om de ikke plutselig får øye på 2009-versjonen av verdens største cruiseskip på vei inn til Oslo. Den er en værre nøtt å knekke.