Navnforvirring

Gode historier

Fortellinger fra den ramsalte sjøen i indre Oslofjord.

Her en ny munter historie ført i pennen av Arne O.Sørby.

Navnet skjemmer ingen.

Før eventyrnavnenes tid hadde nesoddbåtene navn som ”Ursvik”, ”Oksvald”, ”Helvig”, ”Bundefjord”, ”Nesodden”, ”Nesodtangen”, ”Flaskebekk”, ”Sjøstrand” (krigsutgaven av ”Kronprins Olav”), ”Fjellstrand”, ”Spro”, ”Fagerstrand”, ”Drøbak”. Dette gledet nok lokalpatriotene, men dessverre var det ikke alltid like praktisk for de reisende.

Jeg husker det som det var i går. En flott sommersøndag i 1964 var ”Drøbak” på tur kl 11 fra Oslo til Blylaget og mellomliggende herligheter. Ved passering av sundet mellom Nakkholmen og Lindøya var jeg kommet til båtdekket på min billettrunde. Ikke alle skulle ha billett til Bundefjordens idylliske destinasjoner. Et godt voksent par forlangte ”to til Drøbak”. Jeg forklarte at det dessverre var umulig (”hva!!! går den ikke til Drøbak???”), og at vi beklageligvis ikke kunne snu båten og gå tilbake til Oslo og drøbaksbussen. Å komme seg fra Nesoddens østside og til Drøbak pr. offentlig kommunikasjonsmiddel var like håpløst den gang som nå, så situasjonen var ikke særlig oppløftende. De to uheldige hadde heftet seg ved ”Drøbak” på båtens front. De hadde ikke festet seg ved at det var hengt opp en destinasjonstavle med samtlige aktuelle anløpssteder. Vanlig praksis blant ukjente passasjerer (99,9 %) var først å lese navnet på deres destinasjon på tavlen, for deretter å spørre mannskapet om det virkelig stemte at båten gikk dit. Det var altså to sjeldne fugler (0,1 %) som var på tur denne dagen.

M/S Drøbak på tur direkte fra Oslo til Blylaget, uten passasjerer. Forfatteren til

rors i kaptein Valderhaugs høyst midlertidige fravær fra brua.

Foto: Antagelig en av mannskapet, kanskje kapteinen? Sommeren 1964.

Her henger destinasjonsskiltet ute på M/S Nesodtangen. For å bli lest.

Foto: Harald Lorentzens samling

I min tid som mannskap på nesoddbåtene opplevde jeg utallige episoder hvor ukjente passasjerer syntes at båtens navn var mer villedende enn veiledende. At det var ”Oksvald” som skulle gå til Nesoddtangen var ikke lett å forstå for alle når det også lå en båt der som det sto ”Nesodtangen” på, og det med digre bokstaver. Og omvendt.

Bildet er hentet fra bladet "Signalen".

Selv de faste reisende kunne ha problemer noen ganger. Frem til midten av 60-tallet gikk ”Oksvald” kun i Bundefjorden og ”Nesodtangen” kun på vestsiden. Båtene var søsterskip, så kapasitetsmessig kunne de gå om hverandre. Antagelig for at mannskapene skulle få lik arbeidstid over langen, ble det bestemt at de to båtene skulle bytte rute hver 14. dag. Ekstra muntert ble det ved 19.30-tiden en sommer. Da gikk det båt både til Tangen og til Oksval nesten samtidig. Begge lå ytterst på B, bundefjordbåten på østsiden og tangenbåten på vestsiden. Ikke alle hadde tanker for at denne plasseringen kunne ha en dypere mening. Når ”Nesodtangen” lå med landgangen ute ytterst på B, klar for avgang på et tidspunkt som virket tilforlatelig, ja, så kunne dette være nok til å overbevise underbevisstheten om at alt var i orden. Underbevisstheten heftet seg ikke nødvendigvis ved den bagatell at det gode skip lå på østsiden av utstikkeren, og således var ”bound for” Bundefjorden. Dessverre var bevisstheten ikke alltid til stede hos alle ved ombordstigningen. Den innfant seg først når Nakkholmen var passert. Da var det for sent.

”Fjellstrand” fra 1935 var den siste ektefødte nesoddbåten med steds- eller bryggenavn. Av ubegripelige grunner ble det ca 1952 innkjøpt to eldgamle og avdankede Asker-båter. Den ene ble solgt rett videre til spikerproduksjon, mens den andre fikk dieselmotor og navnet ”Vika”. Altså etter kortnavnet til det området av byen hvor nesoddbåtene holdt til. Langnavnet er Pipervika. Denne båten måtte vi dessverre slite med i 8 år.

"Vika",  tidligere rutebåten "Hval" fra Askerlandet.   Foto: Harald Lorentzens samling.

I 1955 kom Prinsen, og i 1960 kom ”Veslefrikk”, dog uten fela. Og ”Tyrihans” i slutten av 1964 og ”Prinsessen” i begynnelsen av 1965. Men: Det ble ikke helt slutt på muntre episoder selv om eventyrnavnene ble tatt i bruk.

Etter å ha forklart en ukjent reisende at ”Oksvald” ikke nødvendigvis måtte gå til Oksval fordi det sto ”Oksvald” på den (det var ”Nesodden” som skulle gå dit akkurat da), meddelte en rappkjeftet matros en gang at ”... selv om denne båten heter ”Prinsen” så behøver den ikke gå til Skaugum for det”.

Den søteste eventyrnavnhistorien er vel kanskje denne: Det var en gang på slutten av 60-tallet. Det Forende Dampskibsselskap (DFDS) hadde i en årrekke trafikkert Oslo - København med søsterskipene ”Kong Olav V” og ”Prinsesse Margrethe”. De hadde akkurat fått ny båt, og ”Prinsesse Margrethe” ble beholdt som ekstrabåt og døpt om til ”Prinsessen”. Rederiet fallbød svippturer til København til gunstig pris med sin reservebåt.

En mørk vinterkveld sto jeg på dekket på vår egen ”Prinsessen”. Jeg var avløser for Sverre Elton eller Georg Øye som billettør. Det var noen minutter igjen til avgang Tangen. På kaia sto det plutslig to damer, som så ut til å bære på en ikke ubetydelig usikkerhet. De bar dessuten på hver sin koffert. Etter hvert våget de seg ned langangen, og kommet ned på fordekket ble de stående å se vekselvis opp i luften og ned på noe de holdt i hånden. Det de så oppe i luften var navnet ”Prinsessen” i forniklede bokstaver. I hånden holdt de et stykke papir hvor det også sto navnet ”Prinsessen”. Det var to svippturbilletter til København. Damenes usikkerhet hadde sammenheng med at de syntes at denne båten var noe mindre enn forventet for en seilas i Skagerak. Faktisk mye mindre. Dessuten hadde medpassasjerene påfallende lite bagasje, syntes damene. Heldigvis kom de til å spørre undertegnede om dette kunne stemme. De ble nokså lettet da misforståelsen var oppklart, og dessuten en smule flaue. Damene var ute i god tid, så de rakk nok sin danskebåt.

M/S Prinsessen på Nesoddtangen brygge. Billettøren heter Ragnar Kalsnes.

Foto: Harald Lorentzens samling.

M/S Prinsen møter DFDS’ M/S Prinsesse Margrethe. Den ble døpt om til ”Prinsessen” da DFDS fikk ny ”Prinsesse Margrethe” i 1968. En aldri så liten kuriositet: ”Prinsessen” ble solgt til AB Rederiet Birka Line, Mariehamn på Åland. Den ble da omdøpt til ”Prinsessan” og satt inn mellom Mariehamn og Stockholm. Senere ble den omdøpt til ”Prinsen”. Kongelig så det holdt, den båten. Kilde: www.faktaomfartyg.se